Informasjon om mitt oppdrett

Jeg ble hunde-eier første gang i 1983. Hadde de første årene golden retrievere, før det ble både cavalier king charles spaniel og engelsk springer i flokken på 1980-tallet. Kennelnavnet Mi-Mio ble godkjent i 1987. Startet med noen kull på golden og cavalier, og deretter mitt første springer-kull i 1990, 1.januar -90 var akkurat da det ble forbud mot halekupering på nyfødte valper, og det husker jeg at jeg ble veldig glad for at jeg slapp unna. Jeg gikk helt over til å ha bare springer i 2006. 

Jeg har gjennom årene gått mange hundefaglige kurs, teorikurs uten hund og praktiske kurs i lag med mine hunder, samt deltatt på NKK`s oppdretter-skole del 1 og 2.

GENERELL INFORMASJON

Her finner du litt om oppdrettet, mine tanker og prioriteringer knyttet til valpenes erfaringsbakgrunn, samt forventninger til deg som vurderer en valp herifra.

Avls-anbefalinger:
Jeg følger de gjeldende etiske regler fra Norsk Kennel Klubb (HER) og Norsk Spaniel Klubb`s avlsregler (HER).
Tispene som brukes i oppdrettet er 
i god kondisjon før parring, fyller de helsemessige kravene for rasen (kjent status/fri HD, ny godkjent øyelysing) og er fri fra kroniske plager og har en rasetypisk og trivelig mentalitet. 

Her kan du se hva Norsk Kennel Klubb tipser deg om i tenkeprosessen du er i, når du skal lete valp/kull/oppdretter: https://www.nkk.no/bli-hundeeier/category822.html



Valpenes oppvekstmiljø ;

Jeg kan ha både vinter-/,  vår-/ og sommervalper. Det skaper noen ekstra utfordringer med å finne variert og hensiktsmessige miljøerfaringer om vinteren, litt avhengig hvor kald og snørik vinteren er.
Valpene fødes inne på kontoret eller hobbyrommet, der de bor sammen med moren i ro og fred de første 3 1/2 ukene. Men de får tidlig ut av valpekassen for å begynne å "oppdage verden" på gulvet med ulike leker og underlag i valperommet. De flyttes inn på kjøkken/stue ved 3 1/2-  4 ukers alder. Da er de ferdig med nyfødtperioden, og både mor og valper er klare for mer selskap. Valpenes sanseapparat har begynt å utvikle seg litt, så de klarer og har nytte av å ta inn nye og sterkere sanseinntrykk. Valpene tas med rundt i huset etter hvert som de trenger å bli kjent med nye lukter, lyder og underlag. Fra den tiden tar vi også imot besøk av valpe-interesserte, barn og ellers alle som vil. Håndtering av besøkende er et fint supplement til å være med å gi valpene litt enetid og tilvenning til nye sosiale inntrykk. Valpene møter etter hvert de andre voksne springerne, og av og til hunder av noen andre raser som kommer på besøk (tilpasset det tempo moren aksepterer). 

Fra 5 ukers alder er får de sin første erfaring med korte opphold i bilbur og kjøreturer i bil.
Fra 6 ukers alder prøver jeg å få til et par besøk i institusjon med valpene og moren (da flere av tispene er godkjent som besøkshund).
Valpene har mye variert leketilbud både inne og ute (etter årstid og temperatur). I tillegg til å bruke det romslige uteområdet, uthus, redskapshus og garasjer til miljøtrening, så prøver vi å få til en tur i stall, til stranden og/eller i skogen, hvis vær og temperatur tillater det.
Ved henting er valpene vant til dagligdagse huslyder som telefonsignaler, TV, radio, støvsuger, skrammel fra kopper og kar, miksmaster, tørketrommel, bjeffing fra andre hunder mm. Radio og TV står av og til på som "bakgrunns-støy" for lydtilvenning, og forebygging av uro/redsel overfor skiftende lydinntrykk.
Valpene har lært fløytesignal for innkalling, noe som ny eier må holde ved like opp gjennom utviklingsperioden, da dette er litt som en ferskvare å regne.
 

Når valpene begynner i barnehage :

Et eksempel på valpenes første sanse-/lekemiljø utenfor valpekassen, fra 2 - 4-ukers alder.

Gynge er en leke for bl.a. balanse-evnen og ofte velger valpene å sove der også, litt opp fra gulvet.    Bruker å være interessant fra 4-5 ukers alder og er den absolutt mest brukte leken av alt de blir tilbudt. 

Lavt ballbasseng herder dem på urolig underlag, gir mange apport-fristelser og muligheter for forfølgelseslek etter som ballene lett rører på seg, spretter og triller i vei.

Valg av kjønn

Jeg hører ofte fra valpeinteresserte at mange er forutinntatte og påvirket av andre hunde-eieres erfaringer, beskrivelser, råd, antipatier og preferanser når de skal velge kjønn på sin kommende valp. Jeg vil si at det er stor forskjell mellom raser og mellom individer innen en rase og innen samme kull. Det er ikke slik at tisper alltid er enklere og at "ting dermed gjør seg selv".
Jeg tenker at det blir nokså urettferdig å sette likhetstegn mellom andre rasers medfødte instinkter, væremåte og reaksjonsmønster, sett i forhold til det som ligger i en springer. Det er mange forhold som spiller inn på sluttresultatet når du selv skal i gang med å prege din valp til å bli den hunden du ønsker deg. Du har store muligheter til å unngå event. skrekkhistorier og vanskelig hundeatferd, som du har hørt om. Dette gjelder uansett om du velger hann eller tispe.

Noen faktorer er ;
- valpens medfødte temperament ( anlegg kan delvis kartlegges gjennom valpetesting før levering ),
- hvordan du som eier lærer unghunden at det lønner seg å oppføre seg i møtesituasjoner med
   hunder av samme kjønn. Belønne pos. initiativ, skape gode følelser & pos assosiasjoner, ikke
   korrigere i møte med andre hunder),
- sørge for nok og variert sosialisering overfor andre raser i ung alder
- forsikre deg om at de hunder du lar valpen møte og ha nærkontakt med, har et normalt 
  hundespråk og er valpevennlige
- finne en voksen hund av samme kjønn med godt hundespråk !! som kan lære opp din valp
- unngå frislipp i store flokker / hundeparker hvor du ikke har kontroll, det kan lett oppstå "mobbing"
  blant hundene og for harde angrep, noe som kan gi valper/unge hunder sjokk og ødelagt
  hundespråk, dvs at din hund får samme uønsket atferd som den blir påført

Det lønner seg å investere tid i å gå valpekurs og andre/videregående kurs for å lære hensiktsmessige treningsmetoder for å fremme god kontakt og god relasjon med din hund. Lære å kanalisere valpens energien i den retningen som passer for ditt hundehold, slik at dere vil trives med hverandre. De fleste skal "bare" ha en familiehund og turkompis. For de som også skal jakte, er det også mange flere hverdager og familiedager i året, enn jaktdager. Det er ikke "bare bare" å være familiehund, det er mange krav man da som eier ønsker at hunden skal oppfylle, og dette må man jobbe for å oppnå.

Ventetiden
Hvis valpekjøper og jeg er så heldige å kunne starte kontakten rundt fødsel så bruker vi ventetiden og valpekassetiden til at de skal bli kjent med valpene som individer og erfaringene de har fått med seg i flokken. Jeg oppdaterer de kommende eierne med bilder og videoer fra valpenes hverdag og går gjennom informasjon om rasen, og utviklingen fra 0 - 8/9 uker.
Ved besøk fra ca 6 ukers alder er valpene så store at man kan demonstrere en del praktiske stimuleringsoppgaver og
kontaktøvelser med dem, noe som ny eier kan ha bruk for den første tiden i deres nye hjem. 

Tildeling av valp
De som venter på valp blir oppfordret til å fylle ut en liste med egenskaper, slik at jeg skal ha noe å støtte meg på under tildeling av "rett" valp på slutten. Til den prosessen ønsker jeg å bruke så lang tid som mulig, da valpene hver dag, spesielt de siste ukene, utvikler seg og viser fram nye iboende reaksjoner og egenskaper. Det betyr at endelig plassering av valpene skjer etter at jeg har sett resultatet av valpetestingen som gjøres rundt dag 49-52. De valpeinteresserte får absolutt lov å ønske seg valp / lage en prioritert liste, og ofte får flere også sitt ønske innfridd, hvis det ikke dukker opp noe som er kontraindisert i løpet av kartleggingsperioden. Erfaringene gjennom år med slik testing, har ofte gitt meg 1-2 overraskelser i hvert kull mht mentalitet, så jeg tenker at det er verdt å vente til siste uken med å få vite hvem "min valp" blir. Dessuten har jeg fått mange gode tilbakemeldinger på at valpen de fikk, passet til ønskene om egenskaper og personlighet. 


Atferds-/ og egenskapsvurdering av valpene
Husk at valpen ikke har valgt hvor den skal bo, det er det vi som har gjort. Det er viktig å finne en valp som passer hver enkelt, derfor avgjøres den endelige plassering etter at valpene har vært gjennom minst en valpetest, ved ca 7 ukers alder. Det er ikke alt som er mulig å finne ut om hver valp om jeg bare ser dem i deres kjente miljø hjemme. Derfor benytter jeg Volhards valpetest ( med noen egne tilføyelser ) for å skille mellom valpene som individer og kunne gjøre en mer utfyllende beskrivelse av hver valp sin personlighet. Testingen foregår på nytt sted med en for valpen ukjent, men hundekompetent person, og uten moren, søsken og oppdretter i rommet. (Jeg står imidlertid skjult og observerer og registrerer deres væremåte). Resultatet av en valpetest er ikke en fasit på hvordan hunden blir som voksen, men kan si en del om hva den trenger av type stimulering og hvilket potensiale den har med seg. Det er også en fin metode til å skille mellom valpenes iboende egenskaper. Oppvekstmiljøet rundt den hos ny eier, vil i stor grad også påvirke hvordan den blir som voksen.

Omfanget av valpetesten ;
Det er 8 momenter som brukes i den vanligste beskrevne valpetesten (Volhards valpetest). Grovt sett er testen delt inn i reaksjoner på sosial dominans og aktiviteter. 
Jeg supplerer med noen utfordringer i tillegg for å skille mest og best mulig mellom valpene, dette omfatter visuell overraskelse, førbarhet og glatt underlag.
Testingen foregår på et ukjent sted og med en helt ukjent person for valpene. Jeg bare setter de inn på golvet på rommet der testen skal gjennomføres og trekker meg tilbake så de ikke ser meg. Valpene testes en og en. Det er viktig at resten av kullet oppholder seg så langt unna, at den som testes ikke hører søsken som event. lager lyd, det ødelegger valpens fokus helt, da vil den bare ut til det kjente.  


Levering 

Valpene leveres tidligst ved 8 uker, men gjerne nærmere 9 uker, eller etter individuelle avtaler. Ved 9 uker har valpene fått mer sosial trening, mer oppdragelse og lært mer hundespråk sammen med mor, søsken og andre hunder, deres nevrologiske modning har kommet lenger og de kan være mer robuste overfor miljøskifte. Men det at de blir hos oppdretter ut over 8 uker, betyr selvfølgelig at jeg tar ansvaret for å fortsette den varierte sosialiseringen i fht miljøerfaringer som er så viktig i disse ukene ! Valpene skal ha nye utfordringer, miljø og "oppgaver" hver dag i denne tiden.
Alle valper må hentes personlig. 


Klargjøring før henting
Valpene har fått behandling mot innvollsorm etter de til enhver tid gjeldene anbefalinger. 
Valpene har fått vaksine mot parvovirus (smittsom diare) ved 8 ukers alder.
Valpen leveres med maks. 2 uker gammel, individuell veterinærattest (noen veterinærer inkluderer også en helhetsvurdering av kullet). 
ID-merking med microchip (inneholder reg.avgiften til NKK)
Valpene er nyklippet og badet når de hentes.


Valpen er forsikret i Agria til den leveres, eller til max 12 uker. (Forsikringsavtale mellom NKK & Agria ). Ny eier kan velge å overta denne, uten karenstid, og betaler da forsikringen videre.
Agria vilkår 2021:
https://www.agria.no/globalassets/no/vilkar/hund/vilkar-hund-2021.pdf

Agrias nye regler for reiser med kjæledyr :
https://www.agria.no/hund/artikkel/regler/nye-regler-for-reise-med-hund/<br>

Kullet er forhåndsregistrert i NKK fra 5 uker, Valpene får da fått sine registrerings-nummer i NKK. Reg-nummeret og ID-nummeret (som valpene får hos veterinær under helsesjekken) blir tilsendt eier, slik at valpen kan forsikres like før henting. Informasjon om momenter som er viktig å tenke på ved valg av forsikring får du hos u.t./oppdretter.

Eierbevis og stamtavle utstedes fra NKK etter at kullet er levert og oppdretter har registrert eiers navn og adresse. Eierbeviset skal eier alltid oppbevare sammen med stamtavlen.


Dette følger med ved henting
Forprøve av valpens vante formerke, pr i dag brukes Royal Canin juniorfor. 
Agrias valpepakke.
Andre valpepakker avhengig av hva som er tilgjengelig til enhver tid hos ulike firma.
Diverse godbitprøver.
Valpeguide m/bilder av foreldre og søsken, samt informasjon relatert til foring, utviklingsfaser, rasetypiske atferd, stell, håndtering, 
oppdragelse, stimulering/trening for valpeperioden.

Klippekompendie med bilder og forklaringer knyttet til rasetypisk fasongklipp.
Hefte med informasjon om riktig pelsstell-utstyr. 
NKK`s kjøpeavtale. 
Informasjon om raseklubben NSK og lokalavdelinger. Se  https://spaniels.org/

Litteratur; rasespesifikk bok eller temabok med innhold relatert til valp/unghundtiden, hverdags-aktuelle problemstillinger for hundeeier, innlæring (kan variere hvilken bok dette blir for hvert kull). 
Spaniel-fløyte. (Valpen har lært innkalling med fløyte (2 korte støt) brukt som matsignal m.m.)
Aktiviserings-gjenstand.
Luktteppe fra valpekassen.
Stamtavle.

Oppfølgingen omfatter

Hjelp og opplæring i klipping. Dette kan også skje gjennom videoveiledning.
Gratis klipp første året, deretter redusert pris i fht prof. salonger.
Pass i sommerferier / andre ferier når jeg har anledning (gratis 1. leveåret).
Råd og veiledning hele hundens liv.
Kontakt med andre eiere som har valp fra samme kull gjennom egen gruppe på Facebook.
Valpetreff / kulltreff med ulike tema : sosialisering, oppdragelse, stell, innlæringsmetoder,
utstillingsteknikk, søkstrening, miljøtrening.....
eller etter ønsker.
Individuell trening og invitasjon til samlinger, etter behov og geografisk avstand.


Stamtispene bak mine kull er ; 
Lotta / NO SE VCH Debs Seashell og
Perla / NUCH SE(u)UCH Astrosprings Ophelia

Lotta`s 10-årsdag
Lotta`s 10-årsdag

Lotta er stamtispen bak flere kull siden 2006
LOTTA f 05.02.2003 - d 17.11.2016
Hun ble 13 år 9 mndr og var frisk, sprek, vital, med hørsel og syn som fungerte. Fikk påvist katarakt i ganske høy alder, men det medførte ingen kliniske problemer. Hun fanget godbiter i luften helt til det siste. (Hennes mor ble øyelyst ved 10-års alder uten funn, utover aldersrelaterte anm). Jeg er glad for at det ikke dukket opp noen alvorlige arvelige tilstander hos Lotta, og hun har ikke hatt noen sykdommer eller vært plaget av kroniske tilstander i ører, hud, poter osv. Har kun vært til veterinær for `det vanlige` og for skader som hun har løpt på seg i skog og mark. Lotta var en fantastisk mild, ukomplisert, trygg, sosial, arbeidsvillig, vannglad og viltinteressert springer. Det som skjedde nokså plutselig var at hun fikk en alvorlig mellomørebetennelse som påførte henne en varig skade i indre øret og på balanseorganet. Dette ble for vanskelig å fungere med og det var ingen god opplevelse å se henne slik. Lotta rakk å bli oldemor til 2 kull (Sports-kullet og Make-Up-kullet) og hun lever videre i min Hennika, hvor jeg gjenopplever mye av Lottas fantastiske gode og omgjengelige vesen overfor alle.
Resultater: CK, CERT, BIM fra utstilling, godkjent ettersøkshund, godkjent jaktanleggsprøve,
2.pr vannapport NBK, godkjent jaktprøve del I vannapport BK, godkjent jaktprøve del I vann og spor AK, godkjent karaktertest og gjennomført MH, nr 3 som Årets sporspaniel (2004) ellers i flere år plassert blant de 8 beste på denne listen, mange Hp på blodsporprøver, flere x prøve-vinner + andre pallplasseringer, deltok i NM blodspor i 05 og 08 med 2 x 1. premie, Beste spaniel og nr 4 totalt på NM blodspor i 2004, brukt på praktisk ettersøk, andejakt og veldig dyktig i søk og apportering av skadeskutte gjess som gjemmer seg på land.
Helse: øyelyst uten anmerkning før hvert kull , gonioskopiert u.a. , fri for fuccosidose-anlegg (etter frie foreldre), A-hofter m/HD-index 107, 74 ES 0,65 MS 0,63. 

Lotta fikk 12 avkom hos meg og de fleste ble godt og variert brukt ( jaktanleggsprøver, lydighetsprøver, MH, svensk blodspor, flere ble sporchampions og ettersøkshunder, NM i blodspor, plasseringer på Årets sporliste i NSK, flere Excellent, CK og cert på utstillinger, flere brukt på praktisk jakt - fugl/klovvilt ) 

LOTTA
LOTTA

Perla er stamtispe med første kull i 2016. Jeg har beholdt flere avkom og barnebarn etter henne.

PERLA
PERLA

Perla er norsk og svensk utstillings-champion, godkjent besøkshund i institusjon og ettersøkshund for skadet vilt.

LOTTA
LOTTA
PERLA
PERLA


Dine forberedelser og mine forventninger til deg;

Jeg håper at du har tenkt godt i gjennom hva anskaffelse av et firbent familiemedlem innebærer, og at du er sikker på at du har nok plass i huset, i hagen, i bilen og i hjertet.....
En springervalp (og en voksen springer) vil følge deg som en skygge i de daglige gjøremål, og den vil være der du er, både på badet, i sofaen, foran TV`en og ved brødfjøla :)

Valpens behov 
Den lille valpen er en sjel med følelser og personlighet, og en kamerat som kommer til å være ditt ansvar og din venn i mange år. Jeg vil derfor at dens hjem skal være tolerant, ha god hundehumor, være omsorgsfullt, empatisk og gi den oppfostring og kjærlighet som en springer i de ulike livsfaser behøver. Husk at valpen bare er hos deg en begrenset periode av ditt liv, men du er hele dens liv. 

Det er viktig for valpens trygghet og utvikling at den ikke blir alene for mange timer på dagtid de første månedene. Du bør tenke gjennom om du kan få til en "tilsynsordning" / dagmamma for valpen hvis du er mye borte selv. Dette vil i stor grad avgjøre hvor veltilpasset, veloppdragen og trygg hund du får på sikt, og det er vel noe alle ønsker seg. Det er ingen trygg løsning å ha en valp/unghund stående i hundegård mens du er på jobb, da har du ingen kontroll på hva som påvirker/skremmer den. Valpen/unghunden bør ha et romslig og skjermet sted innendørs, uten at den har utsikt til alt som røre seg ute, dette vil bare utløse bjeffing og vokterinstinkt. Det kan være en god løsning å ha med valpen å jobb og/eller i bilen den første tiden (hvis temperatur og årstid tillater det, hvis parkeringsplassen ligger skjermet til og du har mulighet til hyppig nok tilsyn).
Det er først når hunden din er ca 2 år at du vet hva slags individ du får for fremtiden, så alt som påvirker den før den tid, er det spesielt viktig at du har full styring på.

Krav og forventninger til deg som valpekjøper 

I sum er engelsk springer spaniel en svært sosial hund som er avhengig av å få mye tid og nærhet med sin familie/eier, det er en pelsstellrase og den er født med mye jaktlyst, apporteringslyst og aktivitetstrang. Du må klare å "spille på lag med valpen din" og få en god relasjon. Det er viktig å kjenne til hvordan dette kommer til uttrykk i valpetiden og videre i oppveksten gjennom bl.a. mye bruk av munnen, biting, bæring, "stjeling" av ting. Dette er nødvendig å vite for å forstå hvorfor hunden din kan ha lyst til å løpe etter vilt/viltlukter i skogen, løpe etter baller og det som rører seg, jage vaskefilla, kanskje jage katter og sykkelhjul, og hvorfor den bærer rundt på dine sko, håndduker, skitne sokker og det som verre er :)

I denne linken kan, den som er interessert, lese litt om raseprofilen med typiske mentale egenskaper og atferds-egenskaper hos springer: (fra svenske Beteende og Personlighetsbeskrivning Hund / BPH)

https://www.springerklubben.org/avelskommitte/200_analys_BPH_ESS_feb2018.pdf 


Mange ønsker seg en springer pga rasens sosiale og hengivne vesen, men jeg forventer at du har forståelse for rasens helhet og ikke "ser mørkt på" røyting og jevnlig 
pelsstell. Det holder ikke å bare tenke at springeren skal få en sommerklipp (for nå blir det varmt). Du trenger ikke kunne spanielklipping på forhånd, men du må sette av tid til det, ha interesse av og vilje til å lære deg, og tørre å bruke ulike sakser og klippemaskin, da dette er viktig for springerens helse og utseende! For å holde pelsen velstelt og blank må du flere ganger i uken gre gjennom kroppspels og beheng med en fintinnet kam / Spratt 73, for å få ut løshår og ull. Spesielt er dette viktig under røyteperioder, men og ellers, så du slipper de store skippertakene med en hund som er totalt overgrodd og med klumper i behenget. Hvis du får ut ull og løshår jevnlig fra ørebeheng, armhuler og fotbeheng, så reduserer du sjansen veldig mye for å få floker i pelsen. Det er nemlig ulla som lager klumpene. Jeg vil du skal vite på forhånd, at det er ingen akseptabel løsning å skaffe seg springer for så å klippe ned hele hunden (kroppspels og beheng) med maskin. Det ødelegger pelsstrukturen, gir tykkere pelsvekst og mer krøller etterpå. I sommerhalvåret gir nedklipping risiko for solbrent hud og i vinterhalvåret kan hunden bli for våt/kald/nedkjølt. For å bevare behenget og unngå for mye kvistansamlinger i behenget, er det en grei løsning å bruke en lett stretch-dress i tett terreng og regndress i verste vårløysinga.

I hele valpeperioden og hos en voksen springer, er det nødvendig at du som eier ser til at hunden har en raseklipp (fasongklipp) både ut fra helsemessige hensyn (luftige øreganger, forebygge sopp i munnviker og på hake og hals, holde pelsen fri for avføring under halefestet), men også fordi du bør tenke på å presentere din hund som velstelt og rasetypisk av utseende når dere ferdes ute og deltar på aktiviteter i hundemiljøer. Mange som ikke skal stille ut sin springer, liker å ha en lett sportsklippet hund, men slik at den fortsatt ser rasetypisk ut :)

Det finnes god hjelp å få av erfarne klippere (salonger og/eller oppdrettere) om du føler for det, men det beste er jo å lære seg det selv. Vær obs på at mange hundesalonger ikke kan raseklipp, men kan skamklippe en springer om de ikke har fått spesiell opplæring. Da betaler du dyrt for å få en skamklippet hund med ødelagt pelsstruktur, så forhør deg litt før du event. bruker en salong. Det sikreste er å finne en oppdretter i nærheten der du bor. For de som bor i rimelig nærhet til meg, så hjelper jeg med opplæring og klipping.
En springer skal klippes hver 6.uke for å se glatt og velstelt ut. Det vil bli gitt fyldig informasjon om pelsstell og klipping gjennom bilder, beskrivelser og praktisk øving.

Ettersom springeren er en "klipperase" skal du ha skaffet deg det grunnleggende pelsstell-utstyret før du henter valpen;
 klippemaskin, ensidig tynningsaks, vanlig saks, potesaks, klotang og fintinnet metallkam. Du får informasjon om størrelse, merker osv. Det er viktig både for valpens tilvenning og din erfaring, at du starter tidlig med dette, ellers vil den bare bli vanskeligere å håndtere og mestre på klippebordet etter hvert. Valpene er vant til maskinklipp og poteklipp hos oppdretter fra de er 3 uker. De har fått klippet lengden på haletuppen, kinnskjegg, poter, halsen under hakepartiet og øverste del av ørefestet, ukentlig i tiden 3-8 uker. Dette gjør jeg for at de skal få en fin og typisk spaniel-look i hodet med lavt ørefeste og for at de skal venne seg til håndteringen. Jeg putter alltid bomull i ørene for å beskytte hørselen og unngå at de får hårrester som irriterer nedi øregangen.

Det kommer til å stå i kjøpeavtalen at hunden skal tas med til røntgenundersøkelse av hofter (event. med albuer), samt øyelysing med gonioskopi, i alderen ca 14-18 mndr. Dette er en helt vanlig 1-års-helseundersøkelse for de fleste raser og vanlig å få gjort. Undersøkelsen er nokså kostbar, og du må være innstilt på å spare til dette, den kommer på ca 5000 kr. 
1. Det er viktig for deg som hunde-eier å vite hvilken helsestatus hunden din har vedr. videre bruk, aktivisering og diverse belastninger.
2. For oppdretter er en bred deltagelse i rasens helsesjekk-program viktig for å få et bilde av hva kombinasjonen har gitt, hva som ligger i genene, og for å kunne planlegge videre kull/kombinasjoner som forhåpentligvis vil ha god "holdbarhet"
(slik at valpekjøpere i neste omgang skal få så friske hunder som mulig).

Se mer info lenger ned om innholdet i helseundersøkelsene. 


Ett av mine ønsker er at vi skal holde kontakt i ventetiden. Jeg ser på det som veldig positivt at potensiell valpekjøper tar initiativ til kontakt og besøk underveis, da dette oppleves tillitsskapende i prosessen frem mot overtagelse. På denne måten kan du som kommende eier få best mulig forståelse for valpens tidlige livshistorie. Du må gjerne be om hjelp til å finne oppdatert valpe-litteratur og annet lesestoff om bl.a. oppdragelse og stimulering, slik at du er på forskudd og vet hva du skal gjøre når den flytter inn hos deg.

Jeg har ingen krav til at du deltar på utstilling eller andre off. konkurranser med hunden din, men hvis du ønsker det, så hjelper jeg deg med eventuelle forberedelser.


AKTUELLE PRØVEFORMER

SPANIEL-PRØVE
Det er veldig positivt om du vil delta på en spaniel jaktanleggsprøve, JAL ( > 9 mndr). Du må aboslutt ikke drive med jakt for å delta på en slik prøve. De fleste er ikke aktive jegere. Øvelsene i en slik anleggsprøve består av det som en springer synes er morsomt av alt (løpe og søke i terrenget, svømme, hente/bære/apportere), ting som dere kanskje holder litt på med på fritiden også. For de som er interessert og bor rimelig nært meg, vil vi gå gjennom hva dette handler om på samlinger.


JAL: https://www.nkk.no/getfile.php/131964806-1516184677/Dokumenter/Aktiviteter/Jakt%20og%20bruks/Jaktpr%C3%B8ve%20for%20spaniel%2C%20regelverk%201.1.2016.pdf

(det kommer nytt regelverk fra 2022).




TESTING AV NERVEKONSTITUSJON
Mentalbeskrivelse Hund (MH) er en testform som brukes for å få et bilde av en ung voksen hunds mentalitet (alder for MH er 10 mndr - 3 år). Egnet alder er ca 16-18 mndr. Dette er veldig populære prøver og kan være vanskelig å komme med på, da arrangør tar max 8 hunder/ekvipasjer pr dag. 
Hvis du har nær tilgang til en MH kan beskrivelsen i tilbakemeldingen fra dommer/beskriver gi en indikasjon på hva slags temperament / tilpasningsevne din hund har. Det kan være nødvendig i forhold til problematferd, eller det kan være av ren nysgjerrighet man ønsker å få et objektivt bilde av egen hunds mentale egenskaper og nervekonstitusjon. Beskriver vil gi forslag til videre stimulering og arbeid for å utvikle din hund.

MH-momentene skal ikke hunden trenes i på forhånd. Man skal bare delta på beskrivelsen for å se hva den er født med av reaksjonsmønster og nervekonstitusjon.
Resultatet av slike tester bidrar til å kunne vurdere kombinasjoner innen i avl og få en objektiv beskrivelse av egenskaper og helse-faktorer som er nedarvet. Dessuten lærer du selv mye om din hunds mentalitet. 


Helse-undersøkelser for rasen

Hofter og index 
For den spesielt interesserte tar jeg med litt om betydningen av HD-indeksen (hofteledds-dysplasi-indeksen). Den forteller om hvordan hunden står genetisk og avlsmessig med hensyn til HD-egenskaper i forhold til gjennomsnittet for rasen. Indeksen er en prognose for om hunden vil gi valper bedre eller dårligere, enn rasens gjen
nomsnitt.

Gjennomsnittet er på 100. En index over dette betyr at hunden ligger over rasens gjennomsnitt på denne egenskapen. Når man setter sammen stamtavlen til et fiktivt kull, kan man ut fra foreldrenes indeks, se hva som blir kullets gjennommsnitts-indeks. Denne bør være over 100.
MS = Minimum sikkerhet, viser hva som er anbefalt minimum sikkerhet for denne rasen.
ES = Egen sikkerhet, viser hvor stor sikkerhet som ligger i beregningen av dette individets HD-index.

"Sikkerheden er her definert som korrelasjonen/samsvaret mellom indeksen og den sanne avlsverdi. Sikkerheten er et uttrykk for hvor store endringer som kan forventes i hundens indeks, når det kommer flere informasjoner. En høy sikkerhet betyr at det kun forventes små endringer, omvendt betyr en lav sikkerhet at det kan forventes betydelige endringer. Sikkerheten sier ikke noe om retningen av en eventuell endring og i gjennomsnittet vil endringene være 0."

Som nevnt ovenfor veier avkom tyngre enn andre slektninger, når hannen og tispens indeks beregnes. Derfor er det spesielt antallet av bedømte avkom som kan øke sikkerheten. Indeksen kan derfor endre seg hos foreldrene fra år til år, avhengig av resultatene hos avkom.
Dette kan man se og følge 
som rene fakta, i DogWeb på NKK.no


Øyelysing og gonioskopi 

Regelverket er sist revidert i 2018 av gruppen autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer i Norge, som ledd i kontrollprogrammet for arvelige sykdommer. Avlsanbefalingene er gitt i samsvar med anbefalingene til European College of Veterinary Ophthalmologists Hereditary Eye Disease committee.

file:///C:/Users/bholm/Downloads/avslanbefalinger-revidert-2018-3.pdf<br>


Engelsk springer spaniel og noen mulige øye-sykdommer :
Progressiv retinal atrofi (PRA).
Retinal dysplasi (RD) multifokal / geografisk.
Medfødt utviklingskatarakt (grå stær)
Glaucom ( viktig å sjekke på en springer)


Glaukom undersøkelsesrutinen sjekker risiko for å utvikle grønn stær.
Den første øyeundersøkelsen ved 1 år bør også omfatte gonioskopi som ser etter 
pektinatligament-abnormalitet og trange iridocornealvinkler (drenasjesystemet for øyevæsken).


Forklaring på betegnelser som kan stå på skjemaet fra øyelyser:
Fibrae latae: Brede fibre i pektinatligamentet
Laminae: Lengre områder er unormale
Occlusio: Vinkelen er lukket

Vurdering av resultat:
< 25% = mild
25-50% = moderat: (diagnosen er sikker, men betydning er usikker)
>50% = severe / affisert ( skal ikke brukes i avl )
Avlsanbefaling: En hund med anmerkning parres mot en hund med normalt gonioskopi-funn. Man bør også være forsiktig med å parre hunder fra to linjer hvor glaukom forekommer. Hunder med utviklet glaukom bør ikke brukes i avl.

Nye retningslinjer gjeldende f.o.m. 01.01.2020:
Hunder i avl skal nå gonoskopieres hvert 3.år ( dette er ikke lenger engangs-sjekk )
https://spaniels.org/prover-og-regelverk/<br>



Mattilsynets veiledere;

veileder
om ansvar og holdninger i fht hundehold;
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/veiledning_om_hold_av_hund.1458/binary/Veiledning%20om%20hold%20av%20hund

veileder i fht treningsmetoder;
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/trening_av_hund__hva_er_lov.16447

informasjon om reise utenlands med hund;
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/hva_skal_til_for_at_en_reise_med_hunder_katter_eller_ildere_kan_regnes_som_ikkekommersiell_og_hvor_mange_dyr_kan_du_ta_med.23827